Haugaland KraftMagasinsponsor

Vard-gjengen fra Solvang

Vard-gjengen fra Solvang som skal spille i G12-klassen neste sesong, er ikke helt som andre lag. På dette laget er det gutter fra elleve nasjoner!

Alf Aronsen har vært med siden sønnen og klassekompisene begynte å spille fotball i Vard. Da var de fem år gamle. Nå er de blitt en større flokk som samles til treningene i Imencohallen. To Austrheim-lag og Solvang-gjengen er blitt et G12-fellesskap.

Flere av dem er på plass og tester skuddfoten en halvtime før treningen starter. Ivrige, blide gutter i alle de høyder et G12-lag kan inneholde.

Som alle andre unge er de på sin dannelsesreise. Å få være med på den utviklingen, er det mest interessante, synes Alf Aronsen. Fotballmann, ja, men også pedagog og samfunnsengasjert pappa.

Når ungene kommer til trening treffes de med tipp-topp utstyr og de uten fotballsko. De som har fått inn norsk «skikk og bruk» og de som ikke aner særlig om hva som er vanlig her. At de er i en klubb som har et opplegg og en ansatt som følger opp, er viktig. Stikkord som tålmodighet, raushet, respekt og toleranse, kommer fort inn i samtalen med Aronsen. Han roser Oddbjørn Skartun, Vard-modellens administrator er en viktig sparringspartner for trenerne. Aronsen påpeker at man må huske på at ikke alle familier vet hva det betyr når det snakkes om å dra på cup i helgen. Mens søndag på fotballbaner rundt om er selvsagt for mange norske familier, er det moskeen eller kirken som er naturlig møteplass for mange familier med annen bakgrunn.

Ikke gi opp

Trenerteamet er opptatt av at kulturforskjeller møtes med respekt og at forventninger avklares. Det er viktig å ikke ta for gitt at man har fått med seg de kulturelle koder som man får med seg i en norsk familie. Huske at ikke alle foreldre kan bruke appen der beskjeder gis, eller forstå vaktlistene til særnorske dugnader.

-Vi må ha tålmodighet og ikke gi opp, sier Aronsen om oppskriften til å få laget til å holde sammen.

En del av guttene er kommet til via Vardmodellen, andre fant veien til Vard gjennom klassekameratene. Blant dem som fant veien til dette laget, er Julius Eskesen. Den danske FKH-spilleren ville gjøre noe i fritiden, og søkte opp frivillig.no for å se hvor han kunne bidra. Vard-modellen ble en ildsjel rikere, da dansken så at et lag med gutter fra mange land, var blant de han kunne velge. Eskesen ble med og guttene fikk en ny hjelper og kompis. En som kjørte dem, trente med dem,dømte kampene deres og inviterte dem til å se kamper på Stadion. Aronsen er full av lovord om den danske fotballproffen, som nå spiller for skotske Dundee United.

Spond-appen er nevnt. Et annet hinder å forsere for ikke-norske familier, er skiftende treningstider og arenaer. Når Imencohallen byttes ut med Vardafjellhallen i vintermånedene, tar det noen uker før alle er med. Fordi trenerteamet rundt laget er bevisste på det, greier de å tenke to ganger og hindre at irritasjon setter inn.

En ekstra matpakke

Annerledesheten ved dette Solvang-laget har noen ganger vært vrient å takle for motstanderlag.

-I all konkurranseidrett kan det gå ei kule varmt. Vi har vokst opp med janteloven, at man ikke skal stikke seg fram. Andre kan feire scoringer med høye rop og er vant med både sang og dans. Noen ganger kan det bli vanskelig. Det er ikke alle som liker like godt å spille mot oss, sier Aronsen og er opptatt av å ha tålmodighet med disse lagene.

Mens Vard-laget er vant til kulturforskjeller, er det mange som ikke er det. Aronsen minner igjen om tålmodighet, om at man kan minne hverandre på at ikke alle har lært det samme og at alle kan gjøre feil.

Han oppfordrer foreldregruppen til å tenke lenger enn sitt eget barn. Kanskje ta med en ekstra gutt i bilen til bortekamp eller trening. Smøre en ekstra matpakke.

Tett på

Noen av guttene er blitt gode, men det er ikke hovedsaken for Alf Aronsen. De nærmer seg tenårene, og den tiden unge kan velge å slutte med sin idrett. Han påpeker at det blir ekstra viktig at de voksne i laget rundt laget er gode pedagoger som er tett på og rause. Husker på at de unge er i utvikling i sin dannelse. Skulle noen likevel slutte, har guttene i hvert fall fått med seg grunnlaget som gjør at de når som helst senere kan spille fotball igjen. I studentlaget, bedriftsidretten, sammen med venner.

Det ligger mye samfunnsøkonomi i å få samspillet mellom skole, fotballklubb og kommune til å fungere, framholder Aronsen om dannelsen og tilhørigheten man får med seg gjennom å samles til trening og kamper 3-4 ganger i uken. Vi ser stadig nyheter om hvor galt det kan gå for unge som havner utenfor, hvordan de kan presses og lokkes med.

-Om vi bare forhindrer at én av disse blir med i destruktive miljøer, har vi lykkes, sier han.

Vard-formannen Arne Breivik (t.h.) sammen med Chau og Eddie Sternhoff, som var initiativtaker til Vardmodellen.

← 30 år med Vardmodellen

Hovedbilde1_kopi

Inger Rossebø – Vardmodellens «mor» →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring