Vard-formannen Arne Breivik (t.h.) sammen med Chau og Eddie Sternhoff, som var initiativtaker til Vardmodellen.
«Vardmodellen er banebrytende arbeid med å bruke sportsglede til å skape trygge lokalsamfunn som trekker ungdom med ulik bakgrunn sammen. Mange ser til Vard for inspirasjon, og det er det god grunn til».
Jonas Gahr Støre (2008)
Vardmodellen handler om integrering av flyktninger, innvandrere og asylsøkere, og kamp mot rasisme og fremmedfrykt.
Men så paradoksalt det kan høres: Det var en hjernerystelse som dannet opptakten til at Vard startet det organiserte arbeidet med å legge til rette for at våre nye landsmenn kom med i klubben.
Et friskt Vard-angrep under en småguttekamp våren 1995 endte med at lagets vietnamesiske spiss, Chau Nguc Truong, gikk i bakken med et smell. Han pådrog seg hjernerystelse og ble innlagt på sykehuset i Haugesund.
Der kunne uheldige Chau lett blitt liggende, isolert og ensom, hvis det ikke hadde vært for lagkameratene som kjøpte blomster og gaver og besøkt han.
Fotballvenner på tur. Vietnamesiske Hon sammen med lagleder Jan Inge Hustvedt.
Fotballsporten hadde skaffet Chau venner og et sosialt netterverk!
Samtidig slo en forskningsrapport fast over en helside i Aftenposten: «Flyktninger og innvandrere har svært liten kontakt med nordmenn. Halvparten av dem hadde ikke hatt noen personlig kontakt med nordmenn de siste 12 månedene. Bare hver fjerde innvandrer har en norsk venn».
På bakgrunn av hendelsen med Chau, og det faktum at man så at flere av klubbens ungdomslag hadde fått fremmedkulturelle innslag, satte klubben ned en prosjektgruppe.
Gruppen besto av Edvard Sternhoff (leder), Per Anstein Årvik, Bodil Nernes, Arne J. Kaarstad og Per Sønstabø. De fikk i mandat å se hvordan klubben kunne utvikle arbeidet med integrering, i samarbeid med skole og myndigheter for øvrig.
Etter en del forundersøkelser formulerte prosjektgruppen følgende målsetting:
«Vard skal gi tilbud til hele familien.
I dette ligger et ønske om å trekke våre nye landsmenn med i et aktivt klubbmiljø med de rettigheter og plikter det medfører.
Vard trenger ledere, trenere, tillitsvalgte og støttespillere i alle ledd.
Flyktninger, asylsøkere og innvandrere et sosialt ståsted.»
Slik begynt det hele. Styret i Vard sluttet helhjertet opp om forslaget. Klubbmedlemmene likeså, og slik lever Vard opp til idealet om at idrett er for alle!
For innvandrere betyr idretten et stort og viktig steg mot den nødvendige integreringen i vårt fremmede, ofte skremmende og til tider kalde samfunn. Gjennom en organisasjon som Vard føler de tilhørighet. De får språktrening og norske venner, samtidig som de frigjør seg fra ofte lukkede miljøer.
For nordmenn betyr deres deltakelse avmystifisering og nedbrytning av fordommer.
Eyasu Gebreselase, kom som flyktning fra Eritrea i 2008. Han fant seg fort til rette i Vard, tok dommerkurs og lærte seg å snakke norsk.
«Jeg brukte fotballen som en bro inn i det norske samfunnet», sa Eyasu.
BLE LANDSKJENT
Statsminister Kjell Magne Bondevik (t.v.) og Nils Gaup var kaptein for hver sitt Vard-lag,mens fotballpresident, Per Ravn Omdal, tok seg av dømmingen.
Gradvis klarte prosjektgruppen å skaffe midler til en deltidsstilling som skulle være klubbens bindeledd til innvandrerfamiliene, skole, flyktningekontor og
gi nødvendig støtte og hjelp til lagledere med mange spørsmål om hvordan man skulle te seg overfor nye kulturer, etc.
I 1997 ble Inger Rossebø tilsatt i stillingen. Sammen med en lang rekke flotte , frivillige, idrettsledere i klubben bidro hun til å gjøre klubben landskjent.
Overføringsverdien til andre klubber, foreninger og kommuner gjorde at Vard fikk besøk av interesserte som ville lære av Vardmodellen.
Også politikere har vist stor interesse for hvordan Vardmodellen arbeider med integrering.
CANTONA OG BONDEVIK
Et av klubbens store høydepunkt kom så tidlig som i 1999, da statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og fotballikonet Eric Cantona, (Manchester United) var med og trakk et par tusen tilskuere til Gymnasbanen. Cantona hadde lagt opp som fotballspiller, og blitt filmskuespiller. Nå var han i Haugesund i forbindelse med Filmfestivalen. Bondevik var i samme ærend. Han skulle åpne Filmfestivalen det året, og ville besøke Vardmodellen i samme renn.
Gjennom godt samarbeid med Gunnar Johan Løvvik i Filmfestivalen, ble det jobbet med å få til en kamp med de to som kaptein for hvert sitt Vard-lag. To lag med en herlig blanding av innvandrere og norsk gutter.
Og med Cantona som trekkplaster var det klart for masseoppbud av publikum, presse og TV.
At franskmannen nøyde seg med å holde en tale om fotballens betydning for integrering, er en annen sak. Det ble kjempereklame for Vardmodellen.
Det ble ikke mindre oppmerksomhet da kronprins Håkon og kronprinsesse Mette Marit tildelte Vardmodellen midler fra Kronprinsparets Humanitære Fond i 2001. Året etter besøkte paret Vardmodellen og kastet glans over integreringsarbeidet.
Det var stor stas da Manchester United-legenden Eric Cantona, som var i Haugesund i forbindelse med Filmfestivalen, og statsminister Kjell Magne Bondevik, besøkte Vardmodellen 1999. Fotballpresident Per Ravn Omdal var også med, sammen med den kjente filmregissøren Nils Gaup, og ordfører Finn Martin Vallersnes. Begivenheten var gjenstand for stor oppmerksomhet. Det var TV, radio og presse fra nær og fjern. Det var strålende reklame for Vards integreringsarbeid som ble presentert først verbalt, og så med en kamp på Gymnasbanen med stor publikumsinteresse.
PÅ LAG MED ARSENAL
Et annet høydepunkt var da Vardmodellen i samarbeid med John Rullestad i PPS Karmøy, fikk midler fra EU til et opplegg mot vold og rasisme,
«Kick out Racism of Sports, Schools and Society». (KROSSS)
Med oss på laget hadde vi en skole i København, et forskningsinstitutt i England, en skole i Madrid og ingen ringere enn Arsenal.
Den berømte London-klubben har fokus på et prosjekt som heter «Arsenal in the Society». Uten sammenligning for øvrig så er det etter samme prinsipp som Vardmodellen.
KROSSS-prosjektet gikk over to år, 2009-2010, og ble avsluttet med først et ukes kurs i London på «The Emirates». Deretter avslutning på Vardhuset med «stinn brakke».
Prosjektet fikk toppscore i evalueringsrapporten fra EU.
Og så slår jeg fast at den som tror at rasisme i sporten, eller samfunnet, er over, ikke HELT har fulgt med på hva som skjer på rundt oss.
Dessuten undres jeg over at gode tiltak som fungerer, SJELDEN eller ALDRI, får den støtten de fortjener.
Det MÅ være bedre å forebygge, enn å reparere!
GJENSYN MED CHAU
Og til de som lurer på hvordan det har gått med Chau, er svaret at han har slått seg ned i Kopervik med samboer og to barn. Han arbeider som forskalingssnekker i Veidekke, og minnes tiden i Vard med glede.
I jubileumsboken ved Vards hundreårsjubileum i 2016, er Chau intervjuet av forfatter Marthe Synnøve Johannessen. Her forteller Chau om tiden i Var. Og hvor viktig Vardmodellen var for han.
«I den tiden (1990-tallet) var det helt ekstremt mye mobbing av oss innvandrere, men Vard sto på mot mobbingen. Det var veldig viktig. Jeg opplevde aldri mobbing i Vard, og hørte heller aldri om noen som gjorde det», fortalte Chau.
I 2002 kom kronprinsparet på besøk og besøkte Vardmodellen. Her hilser kronprins Håkon på Chau, som blir presentert av Vard-formannen, Olav Sæbø. Eddie Sternhoff og Arne J. Kaarstad flankerer Chau.
Selv hadde jeg et hyggelig gjensyn med en sprudlende Chau i sommer på Gymnasbanen. Et guttelag fra Vard spilte seriekamp mot Kopervik, og her spilte Chaus sønn, Leo. Selv var Chau trener for Kopervik-laget. Jeg var interessert tilskuer. Sammen fikk vi en hyggelig drøs om kjekke minner fra Chau sin tid i Vard. I 1999 var høydepunktet da ex-Manchester United legenden, Eric Cantona og statsminister Kjell Magne Bondevik var på besøk. Men høyest rager nok minnet da Vardmodellen hadde besøk av kronprins Håkon og kronprinsesse Mette Marit i 2002, og Chau og jeg sto sammen i Vardhuset og ble introdusert for de kongelige.
Jeg tror det vil være i kronprinsparets ånd å se hvordan Chau, som kom som flyktning til Norge da han var ni år sammen med foreldre og tre søsken, har knekt integreringskoden og blitt nordmann god som noen.
Selv formulerte Chau det slik i Vards jubileumsbok fra 2016: «Jeg har vært i Vietnam to ganger etter at familien min flyktet til Norge.
